Oslo Grand Prix 60 år: Nitrist jubileum
- abolisjonisten
- 18. juli
- 8 min lesing
Oslo Grand Prix (OGP) 2026 fant sted på Bjerke Travbane den 13.-14. juni. Jeg var på plass begge dager. Værmeldingen så ikke lovende ut, men bortsett fra en periode med mye vind og litt regn på søndagen var det ikke så verst. I fjor markerte Det Norske Travselskap sitt 150-årsjubileum. I år feiret Oslo Grand Prix 60 år. Arrangørene var fornøyde med feltet til hovedløpet. Fjorårets vinner Kentucky River, favoritten Borups Victory, Epic Kronos og to norskeide hester, Powwow og Get A Wish, var blant dem som skulle konkurrere om én million norske kroner. Franske Harley Gema var den eneste hoppen i OGP-løpet.
Møt en hest
Et av Bjerkebanens tilbud på lørdag var en omvisning i stallområdet. Der kunne vi som deltok få hilse på en hest og lære litt om travsporten. På oppmøtestedet hadde en del mennesker allerede samlet seg da jeg ankom, så det var åpenbart noe interesse. Vi ble delt inn i mindre grupper og fikk dermed utdelt en brosjyre om Bjerkebanen. Så ble gruppene fortløpende tatt med til stallen. Ifølge verten var planen at vi skulle møte en travtrener, men han var ikke å finne. I stedet fikk vi prate med en kusk som hadde noen minutter til overs. Enkelte i gruppen stilte ham spillrelaterte spørsmål, som f.eks. om hvilke hester man burde satse på denne helgen.
Flere i min gruppe hadde aldri vært på Bjerke og var heller ikke hestekyndige. Men de satte pris på å se hestene på nært hold, og i stallen fikk man anledning til å mate en av dem med gulrotbiter. Ikke alle evnet dette, og hesten ble litt irritert da bitene havnet på gulvet i stedet for i munnen. Under omvisningen var det sparsomt med informasjon om selve travsporten, men verten formidlet til slutt at "travhestene på Bjerke har det veldig bra". Jeg fikk kommentert til gruppen at det ikke nødvendigvis var korrekt og at travhester stadig utsettes for skader, som ofte koster dem livet på sikt.
Etter omvisningen snakket jeg med en mann som hadde flere spørsmål, blant annet om doping. Jeg deler gjerne min kunnskap om sportens mørke sider til alle som spør, og fikk formidlet noe av dette til personen. Men jeg skulle ønske at folk selv tok mer ansvar før de møter opp på slike arrangementer. Mannen jeg snakket med virket overrasket og litt rystet av det jeg fortalte. Han hadde planer om å spille på hest, men forhåpentligvis tenkte han seg om og lot være. Når det gjelder spillinntekter ble det registrert en markant nedgang i omsetningen sammenlignet med fjorårets OGP. Det var også mitt inntrykk at det i år var færre besøkende til stede på travbanen.
Å erkjenne det åpenbare
Da det var tid for løp begynte jeg med fotograferingen. Hestene forteller på sin egen måte sine historier, en annen enn den offisielle om dyrenes prestasjoner og inntjente penger. Man trenger absolutt ikke å jakte på fotomotiver som åpne hestemunner og andre tegn på ubehag. Det samme gjelder tegn på stress, anspenthet og stive, korte steg. Snarere er det slik at det er nærmest umulig å ta bilder av travløp uten å fange opp disse forholdene.
I lørdagens første og andre løp konkurrerte treårige, norskfødte Varmblodstravere. Flere av disse rakk så vidt å fylle år og hadde ikke mange starter bak seg.
Fluktdyr lider i stillhet. Dette er praktisk for utøverne og tilskuerne. For hvordan hadde det vært om hestene laget lyder og skrek av smerte? Siden de ikke gjør det, må vi observere deres atferd for å forstå hvordan de har det. Men det virker som om mange enten ikke vet hva de skal se etter eller ikke ønsker å se. Ikke sjelden ignoreres til og med hestenes mest åpenbare forsøk på å si fra at noe er galt. Når en hest rømmer, bukker eller steiler tolkes dette som om hesten er sta eller ulydig. Før lørdagens åttende løp slo Zero Hugs'n Kisses seg vrang og det endte med brutt løp.
Det er ganske utrolig at mennesker som aktivt holder på med hest, eller er tilskuere eller sponsorer, ser ut til å avfeie, bortforklare eller misforstå hestens oppførsel. Dreier det seg om lykkelig uvitenhet eller bryr man seg bare ikke? Nettavisen er en av OGPs hovedsponsorer og avisen fremmer i tillegg spill på hest. Det samme gjør Dagbladet.
Hestene som deltar under et arrangement som OGP fremstår stort sett som godt trente og kapable. Samtidig vet vi at skader og sykdom rammer bredt. Daim Brodda og Önas Prince, som begge var invitert til OGP-helgen, måtte holdes hjemme på grunn av skader. Flere hester som deltok på OGP i fjor lever ikke lenger. Som f.eks. New Yankee (9 år), N.Y. King of the Kop (7 år), Bold Little Drummer (7 år) og L.D. Odin (7 år). For travsporten tar før eller siden knekken på de fleste hester.
Superhesten Brenne Borken, som siden karrierestart har vunnet de fleste av sine løp, var heller ikke helt i form under arrangementet. Han kom på femte plass i Alm Svartens Æresløp. Etter OGP kunne travmediene melde at Brenne hadde gått sitt siste løp for sesongen, da han måtte gjennom en halsoperasjon og et inngrep i fremknærne. Dermed blir den syvårige hingsten borte fra løpsbanen på ubestemt tid. Tangen Bork, vinneren av Alm Svartens Æresløp, hadde også blitt operert i fremknærne. Løpet på Bjerke var hestens første start etter en pause på syv måneder.
Aktuell knagg
Nylig vedtok det tyske Mattilsynet et forbud mot tungestropp, draørepropper og drahetter i hestesport som utøves i regionen Tempelhof-Schöneberg i Berlin. Forbudet tredde i kraft den 6. juni og gjelder til enhver tid, inkludert i trening og i alle konkurranser.
I Norge er disse hjelpemidlene tillatt i trav- og galoppløp. I flere andre tyske delstater er tungestroppen ulovlig i travløp, og i tysk galopp har den vært forbudt i flere år. Dyrevelferdshensyn ligger til grunn for beslutningene og argumentasjonen er i tråd med forskning.
Tungestroppen betegnes som et hjelpemiddel for rytteren eller kusken. I vedtaket kommer det tydelig frem at utstyret ikke er forenlig med dyrevelferdslovgivningens grunnprinsipp om at dyr ikke skal påføres smerte, lidelse eller skade uten rimelig grunn. Et mål om å påvirke hestenes prestasjon regnes ikke som en akseptabel grunn. Når tungestropp brukes er risikoen stor for at den forårsaker betydelig ubehag og skader hos hesten. Derfor er hjelpemiddelet lovstridig både i tilfeller der skader osv. oppstår og når de ikke gjør det.
Bruken av tungestropp omtales som et eksempel på hvordan smerter påføres med overlegg. Allerede når utstyret festes for å fiksere hestens tunge viser mange hester tydelig motstand. Men manglende konfliktatferd er ikke nødvendigvis ensbetydende med fravær av lidelse, som i tilfeller av lært hjelpeløshet.
Tungen er et sensitivt vev med mange nerveceller, hvor blodtilførselen lett kan påvirkes og reduseres. Når vi f.eks. observerer at hestens tunge er blåfarget er dette et tegn på oksygenmangel. Dermed er faren stor for at uopprettelige vevsskader oppstår. Ved hjelp av tungestroppen tvinges hesten til å godta ubehag forårsaket av bittet. Med tungen bundet fast kan dyret ikke lenger lette på presset for å unngå smerte og potensielle skader. Stroppen innskrenker tungens fysiologiske funksjon og forskningen bekrefter at den ikke forbedrer lufttilførselen i luftveiene - en påstand som sporten har brukt i årevis for å forsvare bruken av utstyret.
Den nye forskriften slår videre fast at heller ikke lidelser forårsaket av draørepropper og drahetter kan forsvares, og dermed kategoriseres også disse hjelpemidlene som lovstridige. Ørepropper og hetter påvirker hestens hørsel. Når det gjelder drautgavene dempes først lydene i omgivelsene for hesten, blant annet for å øke konsentrasjonen i en løpssituasjon. Når kusken eller rytteren drar i utstyret (propper eller hetten fjernes fra hestens ører) under løpet fører dette til stress eller panikk og utløser en fluktrespons. Den plutselige økningen i lydnivået er ment til å få hesten til å løpe fortere når den nærmer seg målstreken. Dette betegnes som "akustisk pisk". Hesten utsettes bevisst for stress og frykt, som regnes som en form for lidelse av det tyske Mattilsynet. Jeg er enig i denne tolkningen. For når et fluktdyr overveldes av stimuli og fluktatferd misbrukes kan det ikke kalles noe annet enn dyreplageri. I Norge er ikke pisk tillatt i travløp, men "akustisk pisk" og slåing med tøylene er greit.
Det tyske travforbundet reagerte kraftig på forbudet i Berlin og uttrykte bekymring for drift og løpsavviklingen. Det ble oppfattet som en urett at myndighetene tok grep og støttet seg til lovgivning og forskning. Travforbundet ønsket å fortsette med å binde tunger og andre ekstreme virkemidler for å få fart på hestene, og det ble betraktet som innblanding at dyrevelferd skulle prioriteres.
Jeg mener at alt av bitt burde behandles på samme måte som tungestroppen. Ikke bare fordi bruken av disse to henger sammen, men også på grunn av bittets skadelige virkning. Om vi følger vedtakets argumentasjon burde vi gå enda lenger og behandle hele hestesporten på samme grunnlag. Representerer veddeløp en forsvarlig og fornuftig grunn til å utsette hester for smerte, lidelse og skade?
Latskap og dominans
Hesten Borups Victory vant årets OGP-løp. Han leverte som forventet og gjorde jobben han hadde blitt opplært til. Men i sporten er det menneskene som nyter og høster applaus, anerkjennelse og premier. Jeg unner andre sportslig suksess og har respekt for prestasjoner - når vi presterer selv. Da fortjener man å bli feiret og heiet på. Det å tvinge dyr til å konkurrere i stedet for å trene selv er derimot ingen idrett. Derfor fremstår mange av de utrente utøverne i hestesportens grener heller ikke som atleter. Kanskje kuskene og montérytterne burde løpe om kapp i stedet for hestene? For meg hadde det vært langt mer underholdende. Det fremstår som en form for latskap å sette seg bak eller på en hest med masse utstyr, men det er også årsaken til at vi i sporten ser deltakere i omtrent alle aldre.
Montéløpet (travløp med rytter) var søndagens siste økt. Å la seg bære av en hest er ikke bare latskap, men også en makt- og dominansdemonstrasjon. Dette gjenspeiles i ridestilen. Det spares ikke på utstyr og stigbøylene er korte. Det samme gjelder tøylene, som rytterne holder seg godt fast i. Det dras i hestens munn mens rytterne puster den i nakken. Fokuset ligger på å komme først i mål og da prioriteres ikke god eller forsiktig ridning.
Løpet oppsummerte hva denne helgen og sporten handler om: Konkurranser som foregår på premissene til alle andre enn hestenes. Da jeg forlot Bjerke var dette inntrykket forsterket. For på veddeløpsbanene er stramme tøyler, bundne tunger og pinte hester normalen. Derfor reagerer hverken utøverne eller publikum. Hva forteller dette om sporten og dens tilhengere?
Les mer om hestesport her.
