Om Abolisjonisten
Isabella Møane
Min bakgrunn
Jeg har siden ungdomstiden engasjert meg i dyre- og miljøvern. Jeg hadde stillinger i ulike dyrevernorganisasjoner og bidro som frivillig. Interessen for dyr og natur førte også til at jeg studerte biologi. Noen år senere tok jeg en utdanning innen fremmedspråk og jobbet som språklærer, oversetter og tolk i flere år.
Så ble det ett år juss på UiO (Universitetet i Oslo) hvor jeg avla eksamen i Exphil med temaet dyreetikk. Jeg fortsatte så med å fordype meg i emnet og særlig bøkene til Prof. Gary Francione bidro til min overbevisning om at avskaffelse, sammen med veganisme, er veien å gå når vi står overfor en så omfattende utnytting av dyr og naturkrise som i dag.
Som barn og ungdom drev jeg med hestesport og -trening, og faren min eide flere løpshester. Jeg sluttet etter hvert fordi jeg begynte å se på sporten som uetisk. I 2021 fikk en travhest meg til å rette et kritisk blikk på hestesporten i Norge. Et av resultatene er statistikken over hestedødsfall på denne siden. Selv om jeg skriver en del om hest, inkluderer mitt engasjement alle dyr, og innleggene på artikkelsiden skal gjenspeile dette.
Jeg bor sammen med min mann og to adopterte katter. Jeg trives i naturen og setter stor pris på ville dyr. De viser oss hvordan dyr skal leve, og at det er et liv i frihet som er i
tråd med dyrenes behov og natur.
Mitt arbeid
Med denne nettsiden ønsker jeg å fremme avskaffelse og veganisme som et alternativ til dyrevelferdsreformer som den utbredte tilnærmingen til utnytting og bruk av dyr. Mitt mål er å gjøre noe med berøringsangsten relatert til avskaffelse. Mange tror nok at det å avvikle vår bruk av dyr virker for drastisk. Men er det ikke langt mer ekstremt å utsette levende skapninger for unødig lidelse og grusomme drap hver eneste dag når vi ikke trenger å gjøre det? Skal et levende vesen kunne eies og brukes av andre?
Å satse på dyrevelferdstiltak krever lite av oss, og kanskje får vi bedre samvittighet også. Da er det lett å glemme at dyrevelferd i enhver brukssammenheng må forbli en fantasi. Dyrene har det ikke bra som ressurser. Noen marginale reguleringer endrer heller ingenting med tanke på dyrs status, eller beskytter dem på en meningsfull måte.
I dag er dyr klassifisert som eiendom og ting. Men som levende og sansende vesener har dyrene utvilsomt en interesse i sitt liv og i å leve. Derfor burde vi inkludere dem i vårt moralske felleskap og anerkjenne to grunnleggende rettigheter: retten til ikke å bli brukt som eiendom og rett til liv.
Dyrenes behov forenkles og deres interesser respekteres ofte ikke. Deres livskvalitet måles i graden av lidelse de kan utsettes for. Men dyr ønsker, og er berettiget til, mer enn dette. Vi besitter mye kunnskap om dyrenes velutviklede kognitive og sosiale evner og deres rike følelsesliv som ikke tas på alvor. Dette gjelder både for domestiserte arter som brukes til ulike formål og for de ville dyrene som utsettes for jakt og fangst.
Om dyr ikke er livløse objekter eller noen form for halvautomater, ville det rette og meningsfulle vært om de fikk status (moralsk og juridisk) som personer og medskapninger. Når dyr er noen istedenfor noe, må vi la være å eie og å drepe dem, og avskaffe, ikke regulere, utnyttingen. Når dyr har moralsk status, er vi forpliktet til veganisme. Det er i grunn så enkelt og i tråd med en overbevisning mange allerede har. Satsingen på dyrevelferd kompliserer derimot både vårt forhold til dyr og det praktiske rundt det.