300 hester

I skrivende stund viser min 2025-oversikt over døde hester 300 navn. Om få dager vil nok tallet oppgraderes. I takt med at veddeløpsindustrien produserer nye løpshester vil flere hester forgå.

Tilsvarende liste for 2024 teller 418 hester. Ifølge tall fra Nasjonalt Hesteregister (NHR) døde 420 Varmblodstravere, 343 Kaldblodstravere og 33 Engelsk Fullblodshester i 2024. Samlet dreier dette seg om hester i alle aldre, med fødselsdato fra 1989 til 2024. I 2024 ble det f.eks. født 378 kaldblodsføll. En god del av disse hestene dør før de kommer til start. Bortsett fra noen unntak er det vanskelig å oppdrive informasjon og identiteten til disse hestene.

Rundt 20% av hestene i NHR er registrert uten dødsdato. Regelverket krever at hestens hestepass skal sendes inn innen 30 dager etter at en hest har falt fra. Men ikke alle hesteeiere etterkommer kravet. NHR forklarer at deres tall derfor baseres på hesteeiernes frivillighet til å melde fra om endringer som død/avliving eller kastrasjon til databasen. Også i Det Norske Travselskap sin database mangler det flere dødsdatoregistreringer.

Når det kommer til dødsårsak er informasjon enda mer utilgjengelig, til tross for at NHR har et skjema som gir hesteeiere mulighet til å innrapportere dette. Skjemaet gjelder dog bare hesterasene som Norsk Hestesenter er passutstedende organ for (Trav- og galopphester faller utenfor). Men selv om en oversikt over døde løpshester alltid vil være ufullstendig er det fullt mulig å danne seg et inntrykk av hvordan industrien opererer.

Av de 300 hestene jeg har lagt inn i oversikten så langt er over 210 under 10 år. I denne gruppen er 125 hester mellom 0 og 6 år. For eksempel ble varmblodstraverne Glitter And Gold og Oxford B.R. bare 2 år gamle. Varmblodstraveren Mighty Flame ble ett år. En Engelsk Fullblodshest står registrert med alder "null" og "NN" som navn da hesten ikke engang ble tildelt et navn før den døde.

Omtrent 20 av de 300 hestene ble 10 år. Som i tidligere år drepes løpshester stort sett fordi de får en skade. Skadehistorikkene og den lave gjennomsnittsalderen bekrefter dette. Som forventet er det snakk om gaffelbåndskader, kneproblemer, benbrudd og/eller andre belastningsskader. Ellers er sykdom, uønsket atferd eller mangel på omplasseringshjem blant årsakene til at hestene "avlives".

En kynisk geskjeft

Veddeløpsindustrien ønsker å selge et produkt, en pakke, som består av sport, spill og spenningen av å se store dyr løpe om kapp. Ideelt sett skal hester prestere både i løpsbanen og i avl. "Alle" ønsker å produsere en stjerne, en hest som vinner; en som presterer og besitter kampvilje. Gemyttet skal også samsvare med eiernes forventninger. Kynismen trer frem når føll med f.eks. dårlig beinstilling eller "vanskelige" hester sorteres ut fordi de anses som verdiløse som løpshester. "Man kan tross alt ikke lage gull av gråstein" er et uttrykk som går igjen.

Men skader og sykdom rammer alle hester, også de beste. Og ingen av skadene er tilfeldige, samtlige er relatert til belastning og hestehold. Noen hester bygger seg opp en skadehistorikk over tid før de blir drept. Andre må gjennom operasjoner og får dermed en pause, i håp om at dette øker sjansen til et comeback. En skade er ikke alltid ensbetydende med en dødsdom, i det minste ikke med det samme.

Men om hesten skal dø kalles det gjerne for "avliving av dyrevernmessige hensyn". Hesten "får slippe", som om eierne gjør dyrene en tjeneste etter å ha utsatt dem for skader. Om en hest er veldig syk eller hardt skadd foreligger det ofte ikke noe annet valg. Men før det går så langt har man bevisst valgt å utsette hesten for en høy risiko. Derfor fremstår sporten som dyremishandling, da hestene systematisk ødelegges for moro og underholdning.

Utallige eksempler

Den 12-årige Varmblodstraveren S.M.K Spirit og 6-årige Nelson Beat'em er to eksempler på hester som ble drept som følge av gaffelbåndskader, noe som rammer løpshester i alle aldre. I sommer 2025 ble det påvist en slik skade hos 6-årige Bunny, som tidligere ble betegnet som en av landets beste Varmblodshopper. Hun har ikke startet i løp siden og kan mest sannsynlig se fram til en karriere som avlshoppe.

Hester skader seg både i trening og i løp. Om det oppdages dårlig prestasjon, blod i munnen eller om hesten er "ukurant" i oppvarmingen kan ekvipasjen ilegges startforbud. Systemet fungerer dog ikke alltid som det skal. Et av skrekkeksemplene er hesten Red Shankly R.S., som viste halthet i oppvarmingen. Han gjennomførte likevel løpet med et benbrudd. Få dager senere var han død.

Den 20. januar 2025 brøt King di Jesolo dagens sjette løp på Forus Travbane. Dommerne på banen tolket hestens oppførsel under løpet som uregjerlig og/eller farlig, og ila hesten startforbud i en måned. Det viste seg imidlertid at hesten hadde slått opp en skade under løpet. To dager senere var hingsten død. King di Jesolo ble sju år.

Hester er byttedyr som skjuler smerte. Når en hest viser f.eks. sterk konfliktatferd eller halthet er det tegn på at det er noe alvorlig galt, og i noen tilfeller er det allerede for sent. Konfliktatferd og tegn på ubehag er såpass utbredt blant sportshester, og dyrene burde i grunn ikke brukes i noen form for konkurranser.

Varmblodstraveren Moni Elite (som fortsatt lever) har ikke gått løp siden høsten 2025, da han kom på andre plass i Norsk Travkriterium for 3-årige norskfødte hester. Eier Jan Lyng oppdaget at hesten "nikket", og det ble avdekket etter løpet at Moni Elite var halt i høyre fremkode (hestens nedre forben). Hvorfor ble Moni Elite tvunget til å starte? I et intervju med bransjenettstedet Trav365 sa Lyng at "Vi driver ikke med dyreplageri. Vi driver for at vi ønsker at han skal vare lenge og fungere. Så da jeg så hvor vondt han hadde, bestemte jeg meg selvfølgelig for at året var slutt".

For 3-årige Sally Carrera ble utfallet annerledes. Hun løp sitt siste løp på Forus Travbane den 10. april 2025. Hun fikk en skade på venstre framben under løpet. Skaden var såpass alvorlig at hun ble avlivet på stedet.

Bold Little Drummer pådro seg et benbrudd på Bjerke Travbane under Oslo Grand Prix-helgen. Det endte med døden for den 7-årige hesten.

Galopphesten Mon Amant falt under et løp på Øvrevoll Galoppbane i mai 2025. Han brakk begge forben og ble bare tre år. Hester er fluktdyr og er avhengige av å bevege seg raskt. Hva slags angst Mon Amant måtte kjenne på i minuttene mellom skaden og døden kan man bare prøve å forestille seg.

Treårige Lilly of the Valley brakk venstre fremben under et løp på Øvrevoll i august.

Maksi King ble drept etter et hovbensbrudd i mai 2025. Hesten hadde en skadehistorikk og løpspause i nesten ett år. Så ble det comeback, noen få løp og dermed døden.

Varmblodstraveren Iron Mike var fem år da han ble registrert som død i april 2025. Han startet noen få ganger i 2024, dermed var det stille og comebacket uteble. Eier Pål Gøran Roland formidlet i et intervju at pausen ikke skyldtes en alvorlig skade, men at hesten var litt tynn og at det også hadde vært "litt dårlig oppførsel". Hva som til slutt kostet Iron Mike livet er derfor uklart.

Sjøvoll Julius ble åtte år. Også han ble drept på grunn av en skade. Eier Erlend Mikalsen ønsket å unngå forverring og at skaden skulle gå "på bekostning av dyrevelferden". At "dyrevelferd" benyttes i denne sammenhengen viser hvor mye begrepet er blitt tappet for mening.

Hoppen Sabrina Frecel hadde en kort løpskarriere i 2019 som ble avsluttet på grunn av skade. Så fikk hun to føll i 2021 og 2023. I mai 2025 ble hun registrert som død, 9 år gammel. Årsaken er uvisst.

Kaldblodshingsten Grude Elling ble operert på grunn av en senekjedebetennelse, men skaden kom tilbake. Dermed valgte eier Berge Hatteland avliving. I samme artikkel på Trav365 kan vi lese at "Grude Elling vant 22 av 56 løp og rakk akkurat å bli millionær". Det var godt. Når det rapporteres om døde hester i travmediene fokuseres det mest på seire, prestasjoner og naturligvis penger. At hesten døde virker å være sekundært. Kunne den åtteårige "millionæren" blitt tildelt et liv utenfor sporten?

Noen ganger lykkes det med å finne nye eiere for travhester, da disse f.eks. kan ende opp som ride- eller hobbyhester. Men når det er skader i bildet er det ofte langt vanskeligere. For hestehold koster og veterinærbehandlinger kan bli en økonomisk belastning, selv med forsikring. Kan man forvente at folk utenfor sporten står klare til å overta de uønskede, skadede overskuddshester som det stadig produseres flere av?

I desember 2024 forsøkte hesteeier Eirik Djuve å selge hingsten Feydeau Seven som avlshingst. Løpskarrieren var over på grunn av skader. Men interessen var laber og noen måneder senere var hesten død, bare ti år gammel. Det hjalp ikke at Feydeau Seven i årevis hadde prestert, levert og løpt inn millioner.

Børke Loke var bare ni år da han ble drept. Hesten slet med helseproblemer, var stresset og stri og han trivdes ikke som løpshest. Eier Gunn Tove Buaas mente at Børke Loke "ikke [var] nok omskolert til at vi tok sjansen på at noen andre skulle overta ham etterpå som ridehest for eksempel". Omskolering tar tid, men ofte investeres det ikke mye i hester som Børke Loke. Det er også påfallende at mange unge løpshester sliter med helsen. Den "sunne og funksjonsdyktige travhesten" er nok heller en fantasi. Eieren sa videre at "det var en av de fineste måtene en hest kan få avslutte livet sitt på. Han ble avlivet hjemme på gården, og det var veldig rolig og greit". Med et sånt narrativ kan man overbevise seg selv og andre at det er helt greit å ta livet av en ung hest.

Kaldblodshingsten Ramstad Kristian mistet også livet i 2025, ti år gammel. Han ble drept etter problemer med luftveiene i flere år. Dette førte til at hesten stoppet i en rekke løp og dermed endte uten plassering. Tydeligere kan en hest ikke formidle at den ikke orker å løpe, men Ramstad Kristian ble likevel tvunget til å konkurrere videre. Nå er han død.

Med jevne mellomrom rapporteres det også om løpshester som faller død om i banen, og 2025 var ikke et unntak. Den svenske hesten Linus Boy (13 år) døde under et montéløp på Östersund Travbane. Seksårige Alsen Stårsa falt død om etter målgang på Solänget Travbane. Höwings Xerxes (10 år) møtte samme skjebne. Den finske hoppen Hentun Liisa ble betegnet som en av Finlands beste. I livets siste løp kollapset hoppen etter løpet og døde. Også 7-årige Huisi Hippu kollapset under et løp med døden som følge.

En parodi

I starten av det nye året publiserte Trav365 innlegget "Året som gikk: En siste hyllest til hestene som gikk bort". Som tittelen tilsier handlet den om det samme temaet du leser om nå. Men Trav365 sitt bidrag består av en oppramsing av lenker til tidligere artikler på nettsiden, samt at hestenes sykdoms- og skadehistorikk blir gjengitt med noen få linjer.

Det fremstår som paradoskalt når utnyttersiden forsøker å "hylle" de samme hestene som har blitt utnyttet, ødelagt og drept i sportens tjeneste. Disse dyrene ble ikke beskyttet mot skade og sykdom. Tvert imot ble mange drept når de ikke var til nytte lenger.

Artikkelen nevner videre bare et lite utvalg av hester som har betydd noe for sporten. Disse er verdt noen ord. Hva med resten? Hundrevis av disse sportshester dør hvert år, men dette er et upopulært tema som det skrives og snakkes lite om.

I stedet er det de utvalgte hesters prestasjoner, seire og pengene de var med på å kjøre inn som får anerkjennelse i tekstene. Men en seriøs hyllest forutsetter i tillegg genuin respekt som overskrider beundring og heder for prestasjoner og avkom.

Slik jeg ser det er hesten absolutt ikke i sentrum. Ikke når det rapporteres om dødsfall i bransjemediene og heller ikke i sporten generelt. Hestesport handler ene og alene om hestene som bruksobjekter og prestasjoner mennesker har funnet på. For å løpe om kapp, hoppe over hindre eller utføre andre fjollete øvelser ligger ikke i hestens natur. Hesten trives heller ikke når den knekker forbeina eller kollapser på grunn av hjertesvikt.

Noen hesteeiere tillater seg å ytre noen fine ord om hesten de nylig har tatt farvel med. Men stort sett er språkbruken nøktern når de døde dyrene omtales, som om man snakker om et kjøretøy som ikke lenger fungerer. Hesten er primært en rekvisitt som vedlikeholdes så lenge dette er lønnsomt eller gøy. I stedet for en meningsløs hyllest, fortjener hestene å skånes fra sporten som tar livet av dem. Men dette vil nok ikke skje i 2026. Nytt år, nye dødsfall er en mer realistisk spådom.

Du kan se oversikten over de 300 døde hestene her.

Flere innlegg om hestesport kan leses her.