Hesteløp: Grenseløs massakre

I hestesporten er dyr atletene. Den er antagelig også den eneste disiplinen der menn og kvinner kan konkurrere mot hverandre. Hestene tvinges til å prestere og blir heller ikke idrettsutøvere av fri vilje. Sportshester avles frem for dette formålet og mange drepes når de ikke lenger kan konkurrere. Hestesporten skiller seg dermed ut fra andre idretter og trosser i grunn alt som utgjør kjernen i hva en sport er og skal være. Dette har jeg nevnt mange ganger, men det er fortsatt like vanskelig å fatte at det å ofre levende vesener for profitt, prestisje og underholdning i det hele kan tatt regnes som en sport. Det er derfor på tide at samtlige hestesportsdisipliner fjernes fra f.eks. OL.

Kappløp med døden

Derfor aksepteres det videre at hestene i utøvelsen av ulike disipliner brekker bein, rygg, nakke – eller pådrar seg andre fatale skader. Et ferskt eksempel er veddeløpshesten Gold Dancer. Han brakk korsbeinet i et hinderløp under årets Grand National Festival i Storbritannia.

I britiske medier kunne vi lese overskrifter som "First horse dies at Grand National". Det innebærer en forventning om at flere kommer til å falle fra, noe som empirien bekrefter. Ifølge Animal Aids Racehorse Death Watch har 69 hester dødd under festivalen siden 2000. Dødsfall nummer to ble dermed, tradisjonen tro, annonsert dagen etter. Hesten Get On George brakk bakbenet under et løp og ble avlivet rett etterpå.

Cheltenham Festival i mars i år krevde fire hesteliv. Hansard, HMS Seahorse og Saint Le Fort skadet seg fatalt under løpene de deltok i, og Envoi Allen kollapset og døde etter målstreken. Nye dødsfall renner inn og resultatet er at det i gjennomsnitt dør én løpshest annenhver dag i britiske veddeløp.

Også her til lands dør hester for denne såkalte sporten. Under fjorårets Oslo Grand Prix på Bjerke Travbane havnet travhesten Bold Little Drummer (7 år) på tre bein foran publikumstribunen. Han ble kjørt av banen og så drept på dyreklinikken. Treårige Sally Carrera endte sitt liv på Forus Travbane. Mon Amant (3 år) brakk begge forbena da han falt på Øvrevoll Galoppbane. Lily of the Valley (3 år) brakk venstre framben under et galoppløp og ble tatt livet av i banen. Dette er noen få av mange skjebner. På verdens veddeløpsbaner forekommer de samme hendelsene igjen og igjen. I tillegg skades og destrueres utallige hester utenfor spotlysene.

Bold Little Drummer etter løpet. Hingsten skal møte døden om kort tid. Foto: Abolisjonisten

I befolkningen har aksepten for hestesport krympet, og grusomhetene av fatale utfall opprører. Mange er ikke lenger blinde for volden og misbruken, som er iboende elementer i all hestesport. Opplysningsarbeid, protester og boikott er derfor viktige og nødvendige tiltak. Men presset er foreløpig ikke stort nok, samtidig som det fortsatt er penger å hente i bransjen.

Et forbud mot pengespill på dyr hadde kvelt lønnsomheten. For avhengigheten av spillinntekter er såpass stor. Men myndighetene i Norge og de andre landene har så langt vært passive, og fortsetter med å dele ut lisenser som tillater pengespill på hest. En slik godkjenning fra høyeste hold holder veddeløpsindustrien gående. Dermed er det uvisst hvor mange flere liv som må gå tapt før dette stopper for godt. I tillegg må samfunnet ta regningen for de negative konsekvensene som pengespill medfører.

Hestemiljøet under ett

Vi bør ikke se veddeløp isolert fra den øvrige hestesporten. For selv om ikke hele miljøet driver med konkurranser, eksisterer det både toleranse og støtte for det. Kritikken pleier derfor å være begrenset. For utøverne sitter i samme båt og er avhengige av den samme sosiale aksepten. Blir det ene borte foreligger det en fare for at også det andre står på spill.

Travløp: gammeldags underholdning. Foto: Abolisjonisten

Som jeg har pekt på tidligere dreier det seg tross alt kun om variasjoner og gradsforskjeller. Fellesnevneren er at det er greit å ri, kjøre og utnytte hester til ulike formål. Disse interessene prioriteres og skal beskyttes for enhver pris. Alle som støtter hestesporten, bør derfor anses som medskyldige i skader og dødsfall som sportshestene utsettes for. For all aksept og promotering bidrar til å legitimere bruken av dyr som sportsredskaper.

Vi bør vende ryggen til og vise motstand mot all bruk av hest - fra rideskoler til toppnivå. Etikken må bli en del av regnskapet. Jeg tror at dette er den beste muligheten for å bli kvitt groteske og halsbrekkende hesteløp.

Veddeløpsindustriens modus operandi

Gold Dancer fortsatte løpet etter at han hadde skadet seg stygt ved det siste hinderet. Opptakene viser tydelig at noe er galt i det han hopper og dermed drar bakbena etter seg. Likevel pushet jockey Paul Townend hesten videre og pisket han over målstreken. Gold Dancer vant løpet og ble minutter etterpå avlivet. Den interne evalueringen av hendelsen konkluderte med at rytteren ikke kunne klandres for hestens feil.

Etter å ha ridd én hest til døden vant Townend hovedløpet med I Am Maximus og ble kåret til "The 2026 Grand National Winner". Under dette løpet var det for øvrig flere hester som enten falt eller mistet sine ryttere – et rent kaos.

Men selv uten stygge fall burde den brutale realiteten være åpenlyst for alle som ser på. I hesteløp fins ingen ulykker. Hver skade og hvert dødsfall må forstås som en kalkulert og høy risiko for dyrene. Det er sånn industrien opererer. De groteske bildene av Gold Dancer med brukken rygg ble dekket bredt i pressen og spredt i sosiale medier. Dette er ikke alltid mulig i andre og vel så grusomme tilfeller. Om det ender med en fatal slutt for en hest er det vanlig praksis at dyret fysisk gjemmes bort eller skjermes og at hendelsene bagatelliseres.

Slik ble Gold Dancers skjebne formidlet i sosiale medier. Kilde: Instagram

Industrien har frasene klare og forsvarer seg med at (enkelte) baner har blitt tryggere og at dødsraten har gått ned. Men hva betyr dette egentlig? Er tre døde hester under en løpshelg akseptabelt – i motsetning til fire eller flere? Denne typen utroverdig "argumentasjon" fremstår som innholdsløs nonsens. Den er et forsøk på å avlede og distrahere oss fra kjernen i virksomheten: at hester ødelegges for trivielle aktiviteter som pengespill og et ønske om å se dyr løpe om kapp.

Galoppsporten får god hjelp av RSPCA (Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals), som er med på å opprettholde grusomhetene foreningen påstår den ønsker å forebygge. I etterkant av Grand National skulle RSPCA nok en gang diskutere forhold rundt løpshestenes trygghet med representanter fra britisk hesteveddeløp. Sistnevnte kunne til gjengjeld kunngjøre at de jobbet i lag med ledende dyrevelferdsorganisasjoner. Dette er en god deal for alle involverte i industrien – utenom hestene.

RSPCA velger å beskytte industrien framfor hestene. Det tas ikke et tydelig standpunkt som igjen gjenspeiles i diffuse og grumsete budskap. Å ukritisk håpe på at relevante endringer blir til i lag med industrien er virkelighetsfjern. For realiteten er at hester verden over lider på grunn av menneskelig grådighet, kynisme og forfengelighet. Industrien er ikke regulerbar, men uetisk inn til beinet. 

Galoppløp innebærer en stor risiko for skader for hestene. Foto: Abolisjonisten

Trippel horror

I USA er Triple Crown 2026 i gang - en serie av prestisjefulle løp, som består av Kentucky Derby, Preakness Stakes og Belmont Stakes. En ny runde med unge hester tvinges til å risikere sine liv som en del av underholdningen. Uken i forkant av Derbyen fristet med ulike arrangementer og løp. Dette foregår på beryktede Churchill Downs i Louisville, Kentucky, hvor 28 hester mistet livet i løpet av fjoråret. Antallet fatale dødsfall økte generelt på amerikanske baner i 2025, og totalen kom på minst 819 hester ifølge Horseracing Wrongs.

Hele fem hester ble strøket i forkant av Kentucky Derby-løpet på grunn av skader. Noen av disse ble erstattet, men ikke alle. Hesten Great White steilet og falt i bakken kort tid før løpet og fikk dermed heller ikke starte. Treårige Hit Zero mistet livet under Preakness Stakes helgen.

Med Derby-uken og Preakness Stakes gjennomført, kan vi glede oss til de resterende Triple Crown-dagene – feiret som et årlig høydepunkt av sine tilhengere. Selv om bransjen også i USA er i nedgang, kan arrangørene ved store løp ennå glede seg over et publikum som møter opp for spenning og spill. På Kentucky Derbys nettside formidles det budskap som, i stil med bransjen som helhet, fremstår som oppblåste og selvgode:

"No other entertainment event is as alluring, captivating, and thrilling as the Kentucky Derby. Call it what you will—the Run for the Roses, the Most Exciting Two Minutes in Sports, or America's Race. This year marks the 152nd running of the Kentucky Derby, presented by Woodford Reserve, the first leg of the Triple Crown. More than just a horse race, it’s a tradition steeped in history and held in the heart of America. It’s a way of life, representing the hopes and dreams of millions across the globe".

Til tross for slik promotering ser vi heldigvis en tydelig forandring i måten samfunnet forholder seg til hestesporten på. Det er ikke bare et spørsmål om god eller dårlig hestevelferd, eller om hvordan hester trenes og brukes. Det handler om det essensielle som uttrykker en naturlig og nødvendig progresjon. Om hvorvidt det i det hele tatt er akseptabelt å utnytte dyr i konkurranser eller til andre former for fornøyelse. Disse progressive holdningene lar seg ikke stoppe. Konseptet dyreatlet og ridedyr er forankret i fortiden, mens tidsånden krever endring og fornyelse. Verden blir uten tvil et bedre sted straks veddeløpsbaner og ridesentre legges ned.